There and back again...

På vei ut av Hogga sluse oppover Telemarkskanalen.
(Foto: Aurora Solstad)

Men i motsetning til i Ringenes Herre har prolemene vært færre enn gledene på turen opp Telemarkskanalen og tilbake. 

Selv om vi heller ikke ble forskånet for problemer, enten de var selvforskyldte eller ikke. 

Sandefjord - Porsgrunn

Søndag 21.juli kastet vi loss i Sandefjord og satte kursen mot Telemarkskanalen. Været var strålende og første natta ble tilbragt i fyrhavna på Svenner fyr utenfor Larvik.

Vakker fullmåne over Svenner fyr.

Dagen etter gikk vi utenfor Tvistein fyr i litt sjø før vi rundet Mølen, passerte Helgeroa og tok en badestopp i Paradisbukta på Håøya litt lenger nord i fjorden. På kvelden la vi oss til i Porsgrunn for å være klare til å ta imot to tenåringer som kom med toget fra Asker neste formiddag.

Porsgrunn - Ulefoss 

Vannet i Skienselva var kaldt, faktisk bare rundt 14-15 grader, men håret måtte vaskes, så Tonje og Roy stilte seg på hver

Kveldsro i Porsgrunn, 22. juli.

sin badeplattform og vasket seg i vann fra bøtte. De to minste jentene tok hårvasken (og en klipp) hos frisøren og var omtrent akkurat ferdige da eldstejenta og venninna kom med toget. 

Rundt halv tolv gikk vi inn i den første slusa i Skien, og vakta kunne som vi konstatere at vi var førstegangs-slusende. Men noen gode råd senere var slusingen gjennomført og vi var klare til å sluse videre oppover kanalen. 

De tre slusekamrene i Løveid sluser gikk langt lettere, og 15,3 meter over havnivå tøffet vi nordover på Norsjø. Der ble det en badestopp før vi la oss til for natten i gjestehavna i Ulefoss. 

Aurora og Roy i Ulefoss sluse.

Ulefoss - Lunde

Alle vi hadde snakket med både før vi la ut på turen vår til Telemarkskanalen og de vi hadde møtt så langt i kanalen, anbefalte å stoppe i Lunde. Dermed ble planen lagt for mange sluser, men få nautiske mil denne onsdagen. Vi satte likevel klokka på ringing for å kunne komme inn i slusene klokka ni på morgenen. Det for å rekke oppover før rutebåtene kom dundrende. Vi rakk to, Ulefoss og Eidsfoss sluser, men måtte pent vente halvannen time før vi kunne gå opp den største slusa, Vrangfoss med sine fem kammer og 23 høydemetere.

Idyll i Lunde slusepark

Så langt oppe i kanalen hadde vi fått dreis på slusingen, så den gikk som en drøm. I Lunde hadde vi nådd 62 meter over havet og la oss til i Sluseparken som er en fantastisk perle. To oppmudrete små havner hvor båtene kunne ligge "longside", varmt i vannet og gnistrende vær. Kan man ha det bedre?

Vi  ble i hvert fall liggende til dagen etter.

Lunde - Dalen

I Lunde møtte vi også Øivind og Helen fra Stavanger som hadde reist helt fra Vestlandet for å ta Telemarkskanalen sammen med yngstedatteren sin på 16 og hennes venninne. Dem kom vi til å tilbringe mye tid sammen med på turen videre.

Når man først har sluset seg opp i Lunde gjenstår det kun tre kamre i Kjeldal sluse og ett i Hogga sluse før man har nådd 72 meter over havet. Høyere kommer man ikke i

Hotel Dalen fra 1894 var verdt et besøk.

Telemarkskanalen. Derimot kommer man mye lenger. For etter Hogga sluse skal tre store vann passeres før endestasjon Dalen. Både Flåvatn og Kviteseidvatn er lange, men det er Bandak som er klart lengst med sine tre mil. Det er ikke sjømil. 

I Dalen fikk Aurora også klipt seg, og venninna som hadde vært med fra Porsgrunn ble hentet. Dagen gikk med til sightseeing, Roy fikk besøk av en gammel studievenninne som bor i Dalen nå, og kvelden ble tilbragt i båten til Øivind og Helen.

Vanntemperaturen kan neppe ha vært over 18 grader innerst i fjorden, men noen måtte i vannet likevel. 

Øivind og Helens "Kjær'est" og "Lassemaja" passerer 

Sundkilen bro på vei inn mot Kviteseid.

Dalen - Kviteseid

Dagen etter gikk vi sammen med våre venner fra Stavanger over Bandak og inn til Kviteseid under Sundkilen bro som har en seilingshøyde på bare fire meter. Den vippes ikke opp når det kommer høyere båter, men vris rundt. Sammen med oss gikk også seilbåten Lassemaja hjemhørende i Slemmestad (!) inn til Kviteseid. På gjestebrygga målte vi 23,7 grader i vannet på en meters dyp, så her ble det masse bading, og dusjanlegget ble byttet ut med såpe og shampoo på flytebrygga.

F står for Fuel, ikke ferskvann, så her er det endelig riktig.

Kviteseid - Ulefoss 

Å sluse nedover er en lek i forhold til oppover. Det er knapt nok noe press på båten overhodet, og man kan bare slippe ut tauene etterhvert som vannstanden synker i kamrene. Dessuten går det mye fortere virker det som. 

Nok en gang tok vi en overnatting i Lunde, mens planen dagen etterpå var å gå hele veien ut av kanalen, kun med stopp for å tanke i Ulefoss. Jommen ble det tanking. I ren sløvskap ble det fylt vann på dieseltanken og diesel på vanntanken, så da ble vi liggende til vi fikk ut vannet av diesel tanken og fylt opp den med bare diesel i stedet. Dieselen på vanntanken fikk vi bare komme tilbake til, men vannsystemet ble skrudd helt av, og vanntanken frakoblet resten av systemet. 

Mellom Løveid og Skien sluse på vei nedover.

Ulefoss - Paradisbukta

Med drikkevann på bærbare tanker satte vi kursen sørover Norsjø mot Løveid sluser, kun avbrutt av en liten stopp i Mikaelshula på østsiden av innsjøen. Det er en hule som ligger langt oppe i en fjellside og som i middelalderen ble brukt til gudstjenester. 

På Løveid dukket en kompis av Roy opp for å hilse på kløna som hadde fylt feil dagen før, og samtidig ble Roy ringt opp av Tønsberg Blad som ville ha intervju med idioten. Den artikkelen spredde seg fort. 

Ute av slusene gikk turen til Paradisbukta nord for Helgeroa der vi grillet og ble over natten. 

Aurora og Sunniva holder humøret oppe på vei rundt 

Tønsberg Tønne til tross for litt bølger.

Paradisbukta - Horten

Morgenen etter oppdaget vi at jeg kun hadde strøm på det ene batteriet, og en kjapp sjekk viste at det var lite vann på batteriet. Vi fylte på tre (!) liter før vi kjørte videre og tok farvel med Øivind og Helen som satte kursen sørvestover, mens vi styrte mot øst.

I Sandefjord plukket vi opp slepejolla vår og benyttet samtidig anledningen til å tømme varmtvannstaken til Roys mor og spise henne ut av huset. 

Været var strålende og selv om det var noe gammel sjø da vi rundet Tønsberg Tønne gikk det som en lek. 

Vi byttet som vanlig på å kjøre båten, slik at vi fikk litt pauser innimellom. 

Først rundt halv ni ble båten fortøyd i gjestehavna i Horten, ca. ti meter fra Peppes Pizza. Det ble ingen middag om bord denne kvelden. 

Endelig fortøyd på Børsholmen i Asker etter halvannen uke på tur.

Horten - hjem

I Horten møtte vi en skøyte som vi hadde møtt i Lunde da vi sluset oppover Telemarkskanalen. De var som oss nesten hjemme, men skulle innover Oslofjorden på tur. Vi skulle hjem, men det viste seg at problemene med batteriet fra dagen før ikke var over. Med en gang jeg skrudde venderen over på det batteriet stoppet motoren på båten, så det var intet annet å gjøre enn å ikke koble til det batteriet på vei hjemover. 

På Filtvedt brygge tok vi en badestopp før vi sneiet innom Oscarsborg for litt bunkring av vann før vi kjørte gjennom Vestfjorden på vestsiden av Håøya og til hjemmehavnen vår på Børsholmen i Asker. 

Der la vi til kai ca. halv seks, og tre og en halv time senere var alt i båten som skulle ut i hus hjemme og middagen stod på bordet. Direkte fra NamNam i Slemmestad.

Epilog

Litt problemer på slutten til tross, så har båten fungert aldeles utmerket, både på dag- og nattestid. Vi har hatt en fantastisk ferie, og har allerede begynt å snakke om hvor den lange turen skal gå til neste år. Kanskje blir det Sørlandet eller svenskekysten, hvem vet?

Uansett kan Telemarkskanalen anbefales til alle. Uansett båt, uansett alder og uansett vær, selv om det nok er bedre å sluse i finvær enn i regn. 

Sånn kommer vi til å se ut om du spør om vi skal på båtferie neste år også. NOT!!!