Jomfruturen

På vei inn til lånt kaiplass i Sandefjord. 

MS Color Viking i bakgrunnen.

Det var varslet ti sekundmeter vind som ville treffe oss rett fra siden når vi skulle passere de beryktede Rakkebåene. Det var bare en ting å gjøre: Ringe Redningsselskapet!


Jeg må ha vært litt spent for allerede kvart over fire natt til lørdag 29. juni våknet jeg. Nesten fire timer før vi hadde planlagt å kjøre hjemmefra mot Porsgrunn for å hente båten. I sju-tida vekket jeg kona og nesten til planlagt tid hadde jeg smurt niste og pakket en bag og var klar for min første båttur på årevis. Med fritidsbåt vel å merke.
I Skien plukket vi opp en kompis av meg som skulle være med, og i Porsgrunn hoppet sønnen hans på. Båten lå ved kai i Surtebogen ikke langt fra Grenlandsbrua, og vi hadde beregnet at turen til Sandefjord skulle ta fire-fem timer.

Vi var litt spent på værmeldinga, for kvelden før varslet de opp mot ti sekundmeter vind fra sør utover lørdag ettermiddag. Siden vi skulle gå utaskjærs kunne det bli friskt rundt Rakkebåene mellom Mølen og Stavern. Der står Skagerrak rett inn og det er ikke mye le å finne. Heldigvis hadde det roet seg i løpet av natta, men litt vind kunne det likevel bli. Dessuten måtte vi regne med gammel sjø.

I Langesund bunkret vi diesel, og flagg ble kjøpt inn. Ti på halv ett kastet vi loss og med drøyt 2700 omdreininger på motoren viste kartplotteren at vi marsjet i ca. 7,5 knop.

Svenner fyr sett fra land.

Ruta ble lagt på utsiden av Tvistein fyr, og utenfor de beryktede Rakkebåene. I Langesund ringte jeg Redningskøyta Askerbæringen for å be om råd til rutevalg over Rakkebåene, og de ga klar beskjed om at med mindre jeg kom med kajakk, skulle jeg gå utenfor. Det gjorde vi helt til vi fikk Larvik s
entrum rett inn til babord. Da la vi om kursen og gikk på innsiden av Svenner fyr og mot Sandefjord. Det var både kortere og med langt mindre sjø enn vi ville hatt på utsiden av Svenner. Ikke det at det hadde vært ille. Bølgene var neppe høyere enn 1-1,5 meter på det verste, og båten oppførte seg prikkfritt.

Redningsskøyta Askerbæringen ga oss råd om å gå på 

utsiden av Rakkebåene. 

Sønnen til kompisen min satt stort sett til rors hele tiden, men da vi kom inn i Sandefjordsfjorden var det på tide at rederen selv tok over.

På kaia helt innerst i Kilen i Sandefjord har vi fått lånt oss plass et par-tre uker, og der stod både kona, søster'n og modern og tok oss i mot. Kvart over fire var jomfruturen over, og med et beregnet forbruk på seks liter diesel i timen, var det heller ingenting å klage på der.

Dette virker veldig betryggende.